Jeg skal opereres
Åreknuter er en sykdom som gjør at venene under beina utvider seg og danner tykke årer som slynger seg sammen under huden og danner små felt som et nøste av blodårer. Det var iallefall Wiki-forklaringen. For å si det på en enklere måte er åreknuter store sjenerende “årer” som i tillegg til å se stygt ut stenger for blodtilførselen slik at presset i beinet øker når man står lenge oppreist. Siden blodet står mye i ro i beinet siden blodveiene er “stengt” har jeg siden i fjor hatt store problemer med balansen, kløe og smerter i beinet spesielt i kulde om vinteren. Når jeg har stått oppreist lenge, gått langt eller syklet og/eller trent har jeg hatt store ubehag. Derfor har jeg lenge jobbet med å få fjerna åreknutene i venstrefoten min. Yey!
Slik er historien
- Våren 2009 kontakter jeg lege for å få henvisning til operasjonen.
- Noen uker etter får jeg time for kontroll hos Colosseumklinikken.
- To dager før denne timen, får jeg telefon fra Colosseum der de kansellerer timen min med begrunnelse i at de har brukt opp den offentlige støtten for slike inngrep.
- Ny time hos lege. Denne gang sender han henvisningen til SUS, et offentlig sykehus.
- Sommeren 2009 får jeg svar fra SUS, der det står at de KANSKJE kan ta meg inn i desember 2012.
- Ny time hos lege. Denne gang ber jeg han sende henvisningen til et sykehus med mindre ventelister.
- Høsten 2009 får jeg innkallelse til Haugesund Sykehus for kontroll.
- Legen på sykehuset i Haugesund sender meg til ultralyd hos Curato.
- Det skjer en kommunikasjonsvik når Curato skal oversende bildene til legen, derfor måtte jeg ta noen telefoner frem og tilbake til Curato og sykehuset i Haugesund.
- Vinteren 2010 har jeg telefontime med beskjed om at jeg skal opereres. Estimert ventetid 3-4 måneder.
- For to uker siden fikk jeg innkallelse til dagskirurgisk avdeling på Stord.
- 09. juni 2010 kl 09.03 starter operasjonen, kl 09.43 er jeg ferdig operert.
Dagen før dagen
For å være helt ærlig. Tenkte jeg “no big deal” til inngrepet. Det er sikkert noe enkelt som er gjort på 1-3-4. Et snitt her, et lite snitt der – trekk ut og lim igjen. Enkelt og greit. Men det viste seg fort å være mer omfattende enn det jeg trodde. Siden jeg kom fra Stavanger å skulle opereres tidlig på morgenen reiste jeg til Stord dagen før selve operasjonsdagen. Jeg fikk leie et utrolig primitivt rom i en blokk et lite stykke fra selve sykehuset for 300 kroner. Etter en natt der vandrer jeg glad og forventningsfull opp trappene i bygget til fylkessykehuset på Stord. Jeg gleder meg til å fjerne den dritten som er har plaget meg i så mange år. Det har heller ikke vært en enkel prosess å få til denne operasjonen.
Operasjonen
Etter å ha levert skjemaet der jeg har fylt ting som nærmeste pårørende og diverse egenerklæringer får jeg tildelt en seng. Ikke lenge etterpå får jeg en morgenkåpe en gjennomsiktig engangstruse og en grønn “kappe” jeg må ha på meg bak frem. Deretter kommer det ei eldre sykepleier bort med barberutstyr. Joda – ALT av hår skal bort. Hun begynner på beinet, men finner fort turen opp til ping-pong ballene mine. Hva gjør vi med tissefanten? Jo. den taper man til siden slik at den ikke skal henge og slenge i veien for legen og alle sykepleierne som tar seg av stellet mitt.
Alt går overraskende effektiv og fort. Jeg har knapt vært der en halvtime og sitter allerede i gjennomsiktig truse, nybarberte underliv og en følelse av å gå med bind (!). Deretter kommer legen bort og spør om jeg vil ha narkose eller lokalbedøvelse. Jeg velger den enkleste løsningen og ber om lett narkose.
Ti minutter senere blir jeg trillet inn til operasjonssalen som helt garantert kan virke skremmende for mange. Omgivelsene minner litt om laboratoriet til Frankenstein. Det blir satt opp en skillevegg mellom halsen og resten av kroppen min slik at de skumle bakteriene fra munnen min ikke skal treffe det sårbare beinet mitt. Det er fire sykepleiere som alle er i full aktivitet med å sette sprøyter, justere medisiner etter vekt, høyde og alder. Så var det jaggu ei som mente at jeg trengte litt mer barbering i skrittet. Litt ekstra tape måtte også til for å holde tissefanten i sjakk. Dette er IKKE tidspunktet til å få ereksjon på, det eneste jeg tenkte på var “ikke få ståkuk”.
Ei av sykepleierne finner en gul svamp og begynner å “male” hele beinet mitt gult. Dette skulle gjøre beinet mitt rent. Det var en rar, en VELDIG rar følelse. For å være helt ærlig føltes det som diare. Jeg mistet følelsen i beinet, samtidig som jeg fikk en varm og litt guffen ekkel følelse i beinet og da spesielt fra partiet bak i ræva. Det føltes akkurat som om jeg lå og dreit på meg selv.
Like etterpå var jeg borte vekk. En operasjon som normalt skulle ta 15 minutter ble til 40 minutter. Jeg våknet med INTENSE smerter i beinet. Det kjentes ut som en brennmanet holdt rundt hele beinet mitt og brant meg. Det første jeg spurte om var smertestillende; ASAP. Jeg fikk en sprøyte uten effekt – så en sprøyte til. Etter to timer ga smertene seg til et akseptabelt nivå.
På vei til toalettet åpner det ene såret seg og jeg lager en fin liten dam av blod inne på toalettet. Jeg får ny bandasje – og da går det plutselig opp for meg. At dette var faktisk litt mer omfattende enn det jeg trodde. Jeg registrerer ca seks ulike kutt i beinet på forskjellige steder. Jeg tror jeg har, tja, si 4 sting i gjennomsnitt pr kutt. 24 sting? I tillegg har jeg en fryktelig stram bandasje på meg for å unngå at beinet skal danne nye årer.
I tre dager skal jeg gå med denne bandasjen. Deretter seks uker dag og natt med elastisk og stram strømpe. Jeg har gått med det i knapt to døgn nå og er allerede drittlei. Jeg må ha beinet i høyleie som ofte som mulig og greier knapt å bøye kneet. Det gjør dessuten vondt når jeg sprer beina. Slik at jeg må ta museskritt hele tiden.
OK, OK – bare for å gjøre ting klinkende klart her. Dette er det man kaller en “kraftig” åreknute. Legen som opererte meg kom inn rett etter operasjonen og fortalte begeistrert over hvor kraftig Saphena Magna jeg hadde (se bilde) og hvor mye blodsøl det ble. Der og da tenkte jeg bare at det var godt jeg valgte narkose og ikke lokalbedøvelse. Hehe.
Operasjoner for åreknuter kan utføres på mange måter. Det kan strammes litt her og der. Små deler av vevene kan fjernes individuelt. Eller som i mitt tilfelle fjernes hele åren fra lysken og helt ned mot ankelen sammen med kanalene rundt åreknutene som du ser tydelig på bildet under.
Jeg trodde det skulle ta et par timer. Men det tok altså hele 28 timer før jeg fikk lov til å ta turen hjem til Stavanger igjen. Men nå er det gjort. Gleder meg til jeg får fjernet strømpa og kan begynne å leve normalt igjen. Hehe.
