Multitasking er et bekreft når det tilsynelatende utføres mer enn èn handling på en gang. Det finnes gode eksempler på multitasking – og helt idiotiske.
Her er noen eksempler fra min hverdag. =)
- Pusse tenner mens man sitter på ramma og driter. Pluss: Man kan spare hele to minutter på badet. Minus: Hygiene? Man bør helst unngå å ta på tannbørsten i perioden bæsj + rompevask og tannpuss.
- Pisse mens man pusser tenna. Pluss: Sparer tid. Så føler man seg litt kul også. Minus: Ingen spesielle. Penis trenger ikke fysisk kontakt med hånden som brukes til tannpusset.
- Dusje og spise samtidig. Pluss: Det var en artig opplevelse. Glad ingen så meg. Saftig og god brødskrive. Minus: Føltes rart og unaturlig. Litt problemer når brødskiva blir glatt og tiltrekker seg for mye vann fra dusjen.
- Sykle mens man skriver SMS. Pluss: Man ser døds-viktig ut. Minus: Trafikkfarlig og idiotisk. Høy risiko for å miste mobilen i bakken.
- Skifte klær mens man tar bussen. Pluss: Mange artige blikk fra medpassasjerer og forbikjørende. Underholdende. Minus: Kaldt. Litt trangt bak sete. Kan virke støtende for enkelte.
- Springe mens man snakker i mobilen. Pluss: Man kommer i bedre form. Minus: Pustinga og pesinga fra løpingen kan lett skape misforståelser. Du kan oppfattes som en pervo.
Det er MANGE ting du kan gjøre mens du sitter på ramma å driter. Gidder ikke ramse opp alt. Men her er noen eksempler: Klippe tånegler. Lese avisa. Surfe på Internett, ringe bestemor, piske kremfløte til bollene som er i ovnen, drikke pils (anbefales!!!), brette klær og mye, mye mer.
Jeg lover å prøve mer alternative former for multitasking fremover.
PS: Det å pisse stående når man tar et tog i fart anbefales ikke.
… siden care1337.com kom på World Wide Web.
I den anledning har jeg lovet litt spennende (eller kjedelig, alt ettersom) statistikk over besøkende.
Dette er oversikt over besøkende de siste 30. dagene. Fra 27. desember til 27. januar.
Besøkende
Av totalt 283 personer. Er 141 nye besøkende. Mens 142 joinet for andre gang.
Totalt har bloggen hatt 527 sidevisningen med et gjennomsnitt på 2,27 pr besøkende.
Tidsbruk
I gjennomsnitt varer et besøket i 2 minutter og 29 sekunder.
Det lengste besøket varte i hele 19 minutter og 26 sekunder.
Nettleser
Hele 61% brukte Firefox og kun 18% brukte Internet Explorer.
Kilder
Mens 60% tastet inn nettadressen direkte, kom 18% fra Google.
Resten er linker fra andre nettsider, der diskusjon.no leder med 18%.
En heldig person joinet nettsiden min etter å ha googlet “private hjemmesider kåt” den 10. januar. Mens en annen googlet “historie dildo i rumpa” den 20. januar i år og kom borti hønevitsen min. Jeg forstår ikke helt hvordan min blogg havner i google sin resultatliste på slike søk. Men her er altså et bildebevis:
Ja, vel, ok da. Du kan trykke på bilde. Hvis du vil.
Helt siden jeg lanserte care1337.com i oktober 2009 har besøkstallet ligget på 1-2 besøkende på dårlige dager og 4-5 besøkende på gode dager. Men nå i det siste har besøkstallet hoppet i taket i følge Google Analytics. I går hadde jeg ny rekord med hele 49 besøkende. Jeg bare WHAAAT ??!!
Et lite stykke igjen før jeg når “norges mest besøkte blogg” med X antall tusen. Men jeg vurderer seriøst å oppgradere serverene til Quad og 1 Gbits serverlinje. Tenk det a. 49 besøkende. På ET døgn. Det er OVER to i timen det…. WOW.
Bare for ordens-skyld er jeg ironisk.
Men hvorfor er det så få som markerer seg? Bortsett fra Mulla Krekar som skrev i gjesteboka og en rar fyr som kaller seg Rolfcopter er det ingen aktivitet å spore. I følge det jeg har fått med meg iallefall. ;P
Jeg skal legge ut mer nøyaktig statistikk over care1337.com senere i dag. <3
Dette er av få dramaserier jeg har virkelig blitt hekta på. Weeds har en effekt som gjør at man MÅ se en episode til, en til og enda en… og helst en til. Fordi handlingen og spenningsfaktoren i motsetning til andre serier som ofte pleier å dra seg ut i det uendelige. Med meningløse lange scener og samtaler mellom ulike karakterer KUN for å dra ut handlingen til det maksimale. Vel, Jenji Kohan har skjønt det.
Hovedpersonen i serien er Nancy Botwin, spilt av Mary-Louise Parker. Ei snasen alenemor med to sønner som selger cannabis og som stadig havner i mer og mer trøbbel. Hennes to sønner blir mer og mer involvert i den illegale virksomheten til mora. Utover disse karakterene møter vi et titalls andre personer i serien. Alt fra bitchy venninner, politikere, familie, gangstere og mafia. Etterhvert også meksikanere – mange meksikanere. (!) De unike med Weeds (i motsetning til andre serier) har alle karakterene et særpreg og en personlighet man kan kjenne seg igjen i. Serien er full av humor, sex, drugs, penger og intriger. Perfekt dramaunderholding med høy spenningsfaktor altså.
Etter en kjedelig og trist julehøytid, etterfulgt av en dødskjedelig bursdagsfeiring og en enda kjedeligere nyttårsfeiring. Følte jeg et akutt behov for å forlate Norge og ikke minst Stavanger. Det er over to år siden jeg hadde en skikkelig utenlandsferie. Med unntak av en rølpetur til Sverige og Liseberg i fjor sommer. Så da var det på høy tid med en FERIE.
Vel, etter litt grundig research fant jeg ut at taxisjåførene er noen korrupte små jævler som svindler intetanende turister på tur. Dette ble bekreftet av damen som snakket dårligere engelsk enn meg (!) over høyttaleren på flyplassen. Taxisjåførene skal visstnok få høy provisjon hvis de kommer med turister til strippeklubber, barer og hoteller. Den vanlige story`n er at sjåføren sier at stedet, eller adressen de skal oppsøke er nedlagt. Selvfølgelig vet taximannen om en annen strippeklubb, bar eller hotell som er myyye bedre. Selvfølgelig – mot provisjon.
Jeg tok altså forhåndsregler og bestilte transport fra hotellet til en “dyr” pris til å være Tsjekkia. Hele 600 kroruna, eller ca 200 norske, eller 23 euro.
Selv om jeg var tre kvarter forsinket. Sto det altså en fyr utenfor avgangshallen på flyplassen med en svær lapp. MR. LARSEN. Allright, tenkte jeg. Gøy-gøy-gøy.
Det første som slo meg i mitt møte med Praha. Var hvor gigantiske trafikklys, skilter og veier de hadde. Alt var dobbelt så stort som i Norge. ET felts vei, var like stort som tofelts her hjemme. Skiltene var på størrelse med et biljardbord og det fantes ikke fartsgrenser. Her var det bare å kjøre.
En halvtime senere var jeg på hotellet. En stor skuffelse. Heisen brukte 12 sekunder pr etasje. Siden jeg da bodde i fjerde. Tok det altså 12 + 12 + 12 + 6 sekunder før døren åpnet seg. Kjempegøy. Senga var dessuten hard som et strykebrett. Dyne fantes ikke. Istedenfor var det et jævla ullpledd og laken der. Minibaren var på prisnivå med Norge. Personalet var til gjengjeld hyggelig og rommet ble vasket og ryddet daglig. Internett hadde jeg også. Selv om det skjedde merkelige ting når jeg tastet inn 192.168.x.xx.
Allright. En uke. ALENE. Ingen ville bli med.
Det var litt i meste laget for en alenetur. En helg går, en langweekend og så. Men en uke… æhhh. Følte meg litt ensom de siste dagene.
Her er PRO and CONS – Praha, Tsjekkia.
PRO
En øl ute. 12 norske spenn. Herlige 0,5 liters glassmugger med ekte Tsjekkisk øl. Billig, GODT og – majestetisk.
Pene jenter. Joda, skandinaviske gutter er ganske så attraktive der nede. Bare synd jeg er så ræva i engelsk. Høres jo direkte tilbakestående ut. “Hello, my name is Kristoffer. Håww are yu my friende? Do you wanna make lov to me? Kiss me long,
Billig. Alt koster 1/3 av hva det gjør i Norge. Wohoo.
Trikken. Enkel, rask, billig og effektiv måte å reise i Praha på.
Høflige, sympatiske og rolige mennesker. Selv tiggerne var ikke…. ok da. Noen tiggere var ganske innpåslitene. Men de ga seg fort når man sa “no” tre ganger etterhverandre. Slik som dette: “no, no, no”. Ellers, hjalp det bra å bare si noe random på engelsk. Siden ingen uteliggere / tiggere forstår engelsk uansett.
Sa jeg at det var pene jenter der?
CONS
Ta feil trikk og du havner utenfor sentrum av Praha. Da får man fort et innblikk i hvordan mange EGENTLIG hard det i Tsjekkia, som det fattige landet det er. Dette er ikke synlig i turiststrøkene i byen. Der er også prisene litt høyere. Men da får du til gjengjeld en litt bedre trygghetsfølelse. Det å være en rik turistjævel fra Norge i fattige strøk i ført fancy merkeklær, en mobil som er nyere enn 1995 årgangen er kanskje ikke så lurt. De tar heller ikke VISA-kort i slike utkantstrøk. Så vet du det. De vil bare le av deg uansett. Så vet du det også.
Ekstremt få skilt er på engelsk. Du føler deg rett å slett som en analfabet i landet. Det er omtrent ikke mulig å se forskjell på en enkeltstående bar kontra bordell. Helt seriøst. Det er svært vanskelig.
Feite folk har en tedens til å snike i køene der. Merkelig det der.
Veldig få på 30+ snakker engelsk. De fleste under 30 snakker engelsk.
Byen er skitten og lukter røyk.
Pølsene på torget smaker drit.
Alt i alt. Så kan jeg oppsummere det slik.
Hva lærte jeg?
Norges befolkning har mye å lære av Tsjekkia.
La meg forklare. I Norge finner du skrikende drittunger over alt. På bussen, på gata, mødre som ikke forstår at folk skal forbi barnevogna. Unger som skriker foran godtedisken i butikker. Unger som skriker seg til opperksomhet, materielle goder og overfladisk anerkjennelse over at DU jenta/gutten min. Du er så spesiell du at høflighet, dannelse og folkeskikk gidder vi ikke lære deg før du er 17-18 år og begynner å forstå det på egenhånd. Gjett en gang !!! Menneskene i Tsjekkia er SJELEGLAD bare de får kost, losji, et arbeid, utdannelse og er normalt liv. Det er lite syting å se i gatene. Faktisk ikke noe i det hele tatt. Ungene oppfører seg eksemplarisk på trikken, i køen og ser virkelig opp til foreldrene sine med respekt og tillit. Sånn det skal være.
I Tsjekkia finnes det knapt innvandrere. Jeg så EN eneste neger på gata. Han ble i tillegg stoppet av politiet. Jeg følte meg litt som en innvandrer selv i landet. Men ble behandlet som en konge. Ikke som en sau.
Til slutt. Folket i Tsjekkia kan GÅ. Ja, en så enkel ting som GÅ. Det har nok med at det er en storby og de er trente i å gå som en flokk for å få en “fin flyt” over det hele. Men i Norge? Joda, selvfølgelig står fjortissene MIDT i et inngangsparti slik at alle som går forbi må ta den u-svingen for å komme forbi. Mødre med barnevogner som okuperer alt som heter inngangspartier til kafèer og dører til busser, ferjer og tog. Eller eldre folk som tror det er lurt å gå MIDT på fortauet med rulatoren sin. Slik at det stakkars meg på sykkel på først sykle ned på hovedveien, plage noen bilister også opp på fortauet igjen. Eller hva med små drittunger som går rett på meg. Hvor står det at jeg har vikeplikt for barn på minus 8 år? Eller hva med de pippende blonde, silikondyra av horer vi har. Som av PRINSIPP ikke viker for folk som er “styggere” enn seg selv. Dette gjelder både jenter og gutter. Spesielt jenter. Men jeg har observert noen gutter også. Som oftes utlendinger med hvite klær og fake plast bling-bling i øra. Jaja.
TEST SELV
Treffer du på ei fjortisbimbo med struttende pupper og overfladisk “ikke se på meg, jeg er for pen for det” -blikk. Prøv å gå i samme retning som henne. Viker hun unna? Tror ikke det. Er du heldig får du også et “ufrivillig” møte med diverse former. Gøy er det. Men spiller du “bad-ass guttebass” i trynet. Spytt litt i fortauet og frem med snusleppa. Så har du draget. Enda bedre hvis du virker selvgod og pimpete. OH YEAH.
Hva har dette med Praha og Tsjekkia å gjøre? Jo – hadde man vært slik der nede. Ville man blitt mobbet ned til undergrunnen. Hvorfor? Noe så enkelt som at det er respektløst og ikke minst IDIOTI.
DET er det jeg likte best med Praha. Satt litt på spissen.
(Selv om det hadde pent lite med Praha å gjøre).
Bonus?
Svenskene er ikke noe bedre de heller. Bare se her.
I natt fikk jeg merkelig nok ikke sove. Slikt skjer. Så jeg tok opp min søte lille Asus EEE på sengekanten og begynte å taste i vei i annonsemarkedet på finn.no. Tenkte som så, at jaja. Jeg kan jo lage meg en CV mens jeg er i gang. Med den fengende tittelen “Allsidig datanerd søker nye utfordringer” og en del jalla skrivefeil på grunn av en kombinasjon av mangel på linser og trøtthet – ble det altså en CV ut av det hele.
Da var klokken 05.00. En halvtime etter sovnet jeg. Og rett før kl 09.00 fikk jeg en telefon fra et IT-rekrutteringsfirma som arbeidet med IKT konsulenter av ymse slag. Vedkommende i telefonen sa han syns dette så veeeldig interessant ut å ville helst at jeg skulle komme på dagen til et intervju.
En mail med bekreftelse på intervjuet samt en del spørsmål de ville ha svar på dumpet ned i e-posten min noen minutter senere. Timer etter sitter jeg på bussen på vei til Forus oå vei til jobbintervju. Under et halvt døgn etter at jeg registrerte CV på finn.no.
Nå har ikke jeg fått “endelig svar” ennå. Men for å sitere fyren:
- Jeg syns du virker som en bra kar jeg. Det jeg gjør nå, er at jeg lager en kremprofil av deg. Slik at jeg får gitt disse oljefolka en liten “teaser”. Regner med du hører fra meg igjen allerede denne uken, eller tidlig neste uke.
Så greia nå, er at jeg skal møte min eventuelle nye og potensielle arbeidsgiver for å se om dette kan “gå veien”. Startlønn på snasene 300k. Med store muligheter for å havne litt lengre opp i systemet med tid og stunder.
For håpe jeg ikke har fått alt for store ambisjoner nå da. Men dette er uansett en unik mulighet for meg å få en sko innenfor IT-bransjen i Stavanger. Så hvem vet. Kanskje den “allsidige datanerden” sitter på ny jobb allerede til helga? =
Vi har alle våre morgenrutiner. Faste ting vi bare MÅ gjøre, ha eller forberede om morgenen. Enten det er kaffekoppen, avisa eller en kald dusj. Vel, nå skal jeg dele noe så privat som mine helt egne, personlige og kanskje noe litt absurde rutiner jeg har. Vel, vel, enjoy anyway.
Når jeg står opp varierer ekstremt fra dag til dag. Det kan være alt fra 06.00 til 18.00. Alt påvirkes dagens gjøremål, viljens evne til å motivere til handling (populært kalt selvdisiplin).
Jeg burde kalt det “stå opp-rutiner” istedenfor morgenrutiner. Altså, ordene “stå opp” er jo noe absurde i seg selv. Men nok om det.
1. Det første jeg tenker på når jeg står opp (!) er kroppens akkutte behov for å kvitte seg med en anstendig mengde urin. Som har bygget seg opp i løpet av nattens timer. Dette er utfordrende på mange måter. Morgenbrød er noe de fleste gutter er kjent med. Så den lille turen fra soverommet og TIL potta kan bli noe flau – hvis noen observerer dette her her. Spesielt hvis det kvinnelige kjønn er på besøk i leiligheten. Jeg har ulike “knep” som å ta et håndkle rundt livet og “late som” jeg skal i dusjen. Eller rett å slett pare presse penis ned langs beinet mens man har henda “uskyldig” i lomma på joggebuksen.
2. Når blæra er tømt. Er det tenner og tannkjøtt som skal behandles. Gjennom nattens siklende timer har det bygget seg opp et ekkelt belegg på tenna som gir er fryktelig støgg smak i kjeften. Jeg har delvis løst dette problemet med munnskyllingmiddel før leggetid og extra sukkerfri tyggis på nattbordet. Men det er allikevel et problem. Belegg på tenner og lepper må vaskes og pusses bort.
3. Annenhver dag pleier jeg å barbere bort de stusselige skjeggstubbene mine. Dette skjer ved bruk av helt ordinært barberskum og bruk av Gillette Razers barberblader. Etterfulgt av en rask vask i trynet med rent, springvann. Ikke noe mer hokuspokus der altså.
4. Eventuelle kviser og stygge hudormer og andre uregelmessigheter på kroppen klemmes / tvinges / syrebehandles vekk & bort.
5. Dusj. Alltid dusje om morgenen. Håret ser ut som et hælvete – så en god runde sjampo og en varm – VARM dusj. Er obligatorisk om morgenen.
6. Rene boksere, rene sokker. Selvfølgelig. Etterfulgt av en dusj deodorant under hvert armhull og mitt på brystet. Jeg sliter litt med kroppslukt. Så dette er viktig. Jeg merker det jævla godt om jeg glemmer dette. Noe som HAR skjedd ved noen få anledninger.
7. Linser. Engangslinser. En linse med styrke +2,25 på høyre øye og en linse med styrke +2,50 på venstre øye.
8. Drite. Som oftes, mellom punkt 2 og 7 må jeg til drite. Når jeg må drite er vanskelig å forutse. Men det skjer stort sett mens jeg er på badet om morgenen.
9. Klær tilpasset dagens gjøremål og ikke minst været. Har jeg ikke en dritt å gjøre blir det fort en joggebukse og t-skjorte.
10. Opprydning på badet. Alltid sjekke beholdningen av rene sokker, boksere, håndklær og klær. Samtidig som jeg ser etter om noe trengs.
Normalt tar alle disse punktene. Fra punkt 1 – 10 ca 15 minutter å gjennomføre. Skal jeg på noe viktig, formelt og ekstraordinært bruker jeg gjerne litt lengre tid. Mens er det full-fart og ut og hei … før bussen kjører vekk. Fikser jeg det lett på 10 minutter.
Dette er en realityserie som handler om to kompiser som hele tiden konkurrerer mot hverandre. Vinneren får heder og ære. Mens taperen bli ydmyket av vinneren på de mest kreative måter. Dette er en absurd og på grensen til vulgær komedie som er verd å få med seg. Kanskje ikke den beste familieunderholdningen. Men funker fett i bokollektivet mitt. Hehe.
Her er noen eksempler på hva Kenny vs Spenny konkurrerer om:
- Hvem kan være blind lengst?
- Hvem lager den beste konserten?
- Hvem kan være våken lengst?
- Hvem tilretter seg ei dame raskest?
- Hvem bruker armene sine først?
- Hvem liker barn mest?
- Hvem er den beste skuespilleren?
- Hvem kan tjene mest penger?
