Sist jeg skrev om el-sykkelprosjektet mitt hadde posten i Kina rotet bort pakken min. Etter å ha ringt verden rundt; fikk jeg en hyggelig fyr fra USA til kontakte en tekniker på Golden Motor på vegne av meg. Samme dag ble en ny pakke sendt, denne gang med TNT. En uke etterpå fikk jeg pakken.

Når jeg åpner pakken finner jeg selvfølgelig ingen bruksanvisning. Jeg finner en veiviser på nettsidene til Golden Motor men den hadde mange hull og var svært mangelfull. Så det ble mye prøving og feiling.

Etter drøyt seks timer med skruing, pressing, banning, pussing, stripsing og kabling, en liten kneskade samt to turer på G-Sport og Claser`n for å kjøpe verktøy og ymse jeg trengte; ble alt montert som det skulle. Sykkelen var MYE tyngre enn det jeg trodde den skulle bli. Jeg anslår at sykkelen veier ca 30 kg.

I dag hadde jeg en liten tur rundt Hundvåg her jeg bor. Alt fungerer tipp topp, selv om et par løse bolter på sykkelhjulet løsnet og må festes på nytt er den utrolig behagelig og enkel å kjøre med. Batteriet på 26V er nok i det svakeste laget, så jeg vurderer å bytte det ut til et på 48V om ikke alt for lenge. Det er så vidt den drar seg oppover de tunge bakkene rett utenfor døra mi.

En mer fyldigere updates med bilder, film, lenker og priser kommer senere.

Alt i alt er jeg fornøyd enn så lenge.

Her er et lite bilde halvveis i monteringsarbeidet

Uff og huff.

For tre uker siden bestilte jeg et elektrisk sykkelkitt med rammehjul, motor og batteri fra en fabrikk i Kina som heter Golden Motor. Jeg betalte litt over 5000 kroner for utstyret som tilsynelatende skulle ankomme Norge etter 5-10 dager.

Nå har EMS Express som er et postselskap i Kina, det vi kjenner som Posten greid å ROTE BORT pakken min. Dette mistenker jeg blir et lite eventyr i seg selv. Hvordan skal jeg få et selskap i Kina som knapt kan snakke engelsk til  å spore opp en pakke som befinner seg en-eller-annen plass i Changzhou.

Dette har skjedd til nå

• I nesten et år har jeg hatt våte drømmer om en selvgående racersykkel.
• For tre uker siden bestilte jeg pakken med alt jeg trenger av deler.
• For to uker siden ble denne pakken sendt med EMS Express.
• Etter to uker uten å ha fått noe som helst. Ringte jeg til EMS i Kina.
• Jeg har ikke fått svar på mail jeg har sendt til Golden Motor.
• De svarer heller ikke på telefonen når jeg ringer.

Jeg tar derfor å ringer Golden Motor sitt kontor i Scottsdale, U.S. Når jeg presenterer meg som Kristoffer calling from Norway svares det:  “WOW, thats a long call to make”. Etter å ha forsøkt så godt jeg kan å forklare meg på gebrokkent engelsk, får jeg vite at det er kun TO personer i Golden Motor Kina som ordner med internasjonale pakker. En tekniker som heter Tom og en resepsjonist som heter Sue. Han forklarer at Tom ofte er ute på foretningsreiser og ikke alltid er like lett å få tak i. Vi blir enige om at jeg skulle sende en mail til U.S. kontoret som han da skulle videresende til Tom direkte.

Han fortalte videre at det har skjedd en gang tidligere at EMS Express har rotet bort en pakke. Dette ble etterhvert en lang og tungvindt prosess som tok hele seks uker og som endte med at EMS betalt for et helt nytt sykkelkitt.

Nå har jeg altså sendt en mail til kontoret i Scottsdale USA, som skal videresendes Tom i Jiangsu, Kina.

Heldigvis brukte jeg PayPal som gir meg kjøpsforsikring hvis noe skulle gå galt. Men PayPal har faktisk sperret kontoen min av ukjente grunner. *facepalm*

Endelig får jeg god bruk for engelsk kurset jeg tok tidligere i år.

Jeg har alltid hatt lyst å lære klassisk, 2D animasjon. Enten det er stop-motion, cut-out animasjon eller CGI. I dag testet jeg et program som heter Pencil.

Den siste timen har jeg brukt på å lage min første såkalte klassiske animasjon. Jeg får ikke akkurat en Oscar for denne, hehe. Men artig var det. =)

Forhåpentligvis blir jeg flinkere etterhvert.

Brusen URGE er kjent for de fleste. Den sterke syrlige sitrondrikken med kullsyre har alltid vært populær i Norge. Men det er vi alene om. På slutten av 90-tallet sluttet produsenten å distribuere leskedrikken – men ikke i Norge.

I USA ble URGE solgt under navnet SURGE. Den ble raskt en favoritt for mange ungdom på 90-tallet. Det har blitt etablert organisasjoner med hovedmål om å gjenoppta produksjonen av SURGE. Det har til og med blitt laget dokumentarer om den etterlengtete drikken. Leskedrikken har fått kult-status i USA.

Av og til dukker det opp små parti av SURGE som har blitt gjemt bort i et lager eller av andre grunner har blitt lagret i over 20 år. Disse boksene har blitt solgt for opptil ufattelige 700 kroner på eBay.

De fleste av dere har fått med dere at URGE nå finnes som energidrikk under navnet INTENSE. Nå har jeg gjort et lite eksprement. Jeg har nemlig selv laget en eBay-annonse der jeg selger en flunkene ny (S)URGE INTENS boks til den som er villig til å betale godt over 300 kroner i porto og frakt. Se annonsen her.

Reklamefilm for Surge fra 1997

Trailer fra dokumentaren “Save Surge”

Les mer på
www.saveSurge.org

Helt siden jeg var liten pubertetsnisse har jeg hatet sykkelslanger, dekk og ventiler. Jeg er en mester i å punktere eller ødelegge deler på sykkelen. Slik at alt går til helvete. Noe det ofte gjør.

Min far gadd aldri hjelpe meg med å skifte slange på sykkelen. Så det gjorde vondt verre når jeg skulle forsøke å “mekke” en punktering eller feil på sykkelen. Som regel ente det opp med at jeg ødela mer enn jeg fikset. Det er kanskje derfor jeg blir så frustrert når jeg for andre gang på under en måned punkterer eller mishandler en ventil med feil pumpe.

Min relativt nye Scott-sykkel fra Stavanger Sykkelzentrum er utstyrt med noen hypermoderne og utrolig teite ventiler som både krevde spesialpumpe og en vinkelrett pumpebevegelse for å ikke skade ventilen; noe jeg selvfølgelig gjorde støtt og stadig.

På vei til jobb en dag spratt ventilen opp slangen ble tømt for luft på under tre sekunder. Jeg var forbanna – leverte inn hele sykkelen til G-Sport på Hundvåg med klar beskjed:

Gi meg noen skikkelige ventiler for faaaaen!

Jeg kunne selvfølgelig gjort det selv (jeg KAN skifte slange nå, tro det eller ei) men den teite hjulrammen passet selvfølgelig ikke de gode gamle ventilene. Slik at man måtte gå hardt til verks ved å borre et større hull i hjulrammen. Arg – sånt noe gidder jeg ikke. Smart forretningsidè JA – men jævla idiotisk – JAAA!

G-sport skulle ha hele 503 kroner for jobben inkludert to nye slanger med det de selv omtalte som “de gode gamle ventilene.”

Da jeg kommer hjem glad og fornøyd. Stopper ikke furstrasjonen der. Ingen av sykkelpumpene jeg hadde passet denne ventilen heller. Altså; to helt ordinære og gammeldagse press-og-pump-luft-inn-i-slangen -ventiler. Men neida. Jeg trengte vist en annen pumpe der også.

Hvor mange forskjellige pumper og ventiler finnes det egentlig? Er det så vanskelig å lage EN standard som en vanlig syklist kan forholde seg til?

Ikke nok med det.

For litt over en uke siden når jeg skulle hjem fra jobb hadde noen apekatter skrudd av boltene til bakhjulet mitt. Slik at hele hjulet trillet av sykkelramma når jeg skulle sykle hjemover. Irriterende når jeg har jobbet 10 timers nattevakt og bare vil hjem å sove.

Aaaaaaaaaaaarg !!!

Det er ofte de små tingene som irriterer mest.

Fnisete fjortisjenter som vanker i gjenger <- irriterende.

Nå har det seg slik at jeg arbeider natt derfor tar jeg bussen samtidig som alle mindreårige som skal på fest. Mens jeg har en ryggsekk med lesestoff, laptop, nistepakke og noe flytende alkoholfritt. Lukter bussen som et parfymeri ult av fnisete fjortisgjenger bestående av oversminkete 13`åringer med miniskjørt og sokker i bhen og kvisete, småbola guttevalper med pikksveis og bleika hår.

Tilstanden kalles fjortis og er kanskje noe av det verste du kan kalle en…. fjortis. Utenom bitch, hore, trap og slike flotte skjellsord. Tillstanden kjennetegnes gjerne ved at ungen er for stor til å bli kalt en unge (ifølge ungen selv) – men samtidig for liten til å gjøre alle de kjekke “voksentingene”. Hallo; jeg er jo moden for alderen. Eg gjørr ka eg vil lizzom.

Jepp. Det er nemlig det dem gjør. De flokker seg i gjenger, hermer etter de som kan kjøpe øl og sprit uten å gi en blowjob til en eller annen pervers halv-pedofil fyr fra videregående som henger utenfor barneskolene og vifter med røyk og cider på boks. Men må de på død og liv overdrive så jævli? MODERAT sminkebruk? Er det et fremmedord? MODERAT bruk?

På vei til jobben i dag var det en slik gjeng bestående av 8-10 jenter og 2-3 overlykkelige guttevalper som var superkule når de vanket med de tøffe jentene sine som var kledd som noen nigarianske horer. Oh yeah. Jeg bestemte meg for å notere ned et minutts samtaledialog på mobiltelefonen min. Overraskende nok var det påfallende likheter med denne gjengen, og barnehagen i nabolaget når de skal på tur.

Forestill deg en vuvuzelas-lignende konstant bakgrunnslyd av fnisete, høytlytt og overdrevet latter med et mentalt placboaktig promillepreg.

PS: Jeg prøver å skrive Stavanger-dialekt for å gjøre det mer realistisk. Hehe.

Neeei. Sett deg herr.
Ikkje sutt på den, fy faen ass.
Bussen kosta 13 kroner, gærvla flakse at eg hadde akkurat nok asså.
Du skylle meg en 20 kroning, kan eg få en tyggis av deg?
NEEEI, IKKE TA PÅ MEG.
Snu deg, gå vekk. Eg vil ikkje sitta med deg.
Når er vi fremme?
Kor du e? Eg vett`kje eg når eg e fremme….
Kor e Martin? MAAARTIN?
Grævla løje ass… Hehehehe. Ja, faen.
Se på han… HAHA, så løje.
Kor e busskortet mitt?
Nei, eg sa du ikkje skulle ta på meg.
Nei mamma, nei – eg e hos pappa.

På grunn at mitt midlertidige handikapp i beinet. Kan jeg ikke stå lenge oppreist omgangen og bør helst ha foten i høyt. Derfor har jeg blitt tvunget til å gå over til ferdigmat som fjordland, frossenpizza, ferdig fryste middagsretter og diverse innbakte produkter som kun trenger oppvarming.

Jeg er drittlei allerede. Jeg vil ha kjøttkaker som SMAKER kjøttkaker, jeg vil ha pizza som smaker litt mer en overforbruket av krydderet som er i alle ferdigproduktene. Selv ikke osten smaker som ost. Den har samme konsistens som ost, ser ut som ost. Derfor lurer den hjernen din til å tro at er det er ost, smaker som ost og at du spiser ost. I virkeligheten er det bare plastikk. (Kilde)

Du kan gjøre en blindtest selv. Finn en random person, plukk av f.eks. skinkestykkene på en pizza, kjøttbollene i en ferdigrett eller et lite pizzastykke kun med ost på. Få personen til å smake seg frem til hva slags råvare det er. Mest sannsynlig vil vedkommende ikke greie denne testen. Fordi det er EKSTREMT stor forskjell på EKTE råvarer brukt i EKTE mat. Og den fabrikerte ferdigdritten de fleste er storforbrukere av.

Jeg syns direkte synd på de som er hjernevasket til å ikke “kjenne” forskjell fra ekte råvarer til en rar blanding krydder, konserveringsmidler, aroma og “jukseting” som ost laget av plastikk. Du kan selv sjekke hva som er plastikkost og vanlig ost i butikken. De har nemlig ikke lov til å kalle “ost” for ost – hvis de selger plastikk-ost. Derfor har de byttet ut navnet med f.eks. pizzatopping, familiepakke eller bare topping. Det står faktisk ikke ost en eneste plass på hele “osten”. Ikke på ingrediensene og heller ikke på produktnavnet. Jaja.

Gleder meg til å lage mat igjen. Med skikkelige råvarer – som smaker ekte.  Det verste er at jeg også har begynt å bli litt sløvere og trøttere i det siste. Jeg må drikke mer og er generelt mer slapp. Det kan ha med operasjonen å gjøre. Men helt klart med kostholdet også. Ikke bra. Ferdigmat – for noe dritt.. !

En Golden Ruberg maskin kan best forklares som en stor dings som har til hensikt å utføre en enkel oppgave, på en svært avansert måte. Ofte ved å plassere en klinkekule en bestemt plass; ved å “føre” kula gjennom mange tekniske hindre. Søker du på YouTube etter Golden Ruberg finner du tusenvis av forskjellige, kreative og morsomme maskiner.

Mannen som tok dette et steg videre heter Adam Sadowsky – han fikk jobbe med å lage en slik maskin som skulle brukes til å filme en musikkvideo til låta This Too Shall Pass. Som i all hovedsak dreier seg nettopp om Gulden Ruberg maskiner. Adam fikk litt av en utfordring, men for et resultat..!!!

Musikkvideoen til This Too Shall Pass

Anbefales: Se Adam Sadowsky på TED.com

Ofte er Pepsi Max flaskene “defekte”. Enten det er bismak av produktet som lakk, maling eller parafin. Eller mangel på kullsyre pga dårlig kork. Eller rett å slett at flaskene lekker. Noe som også har skjedd et par ganger.

For et par uker siden hadde jeg kjøpt meg en 4-pack med Pepsi Max på Rema6000. Den ene flasken som jeg la i kjøleskapet viste seg å lekke fra korken. Slik at daff Pepsi Max rant ut i hele kjøleskapet mitt. Det var dråpen tenkte jeg. (Tok du den… ordspill? hø hø). Uansett – jeg ble forbanna og satte meg ned på pcen for å skrive klagebrev til PepsiCo.

For en uke siden ble jeg oppringt av Ringnes sitt kundesenter i Oslo. De tok klagen min svært seriøst og jeg fikk grundig forklaring på hvorfor ting var som de var. Sammen med unnskyldninger og i det hele tatt. Jeg fikk vite at de hadde kjøpt inn 1,2 millioner nye flasker som skulle inn i distribusjon. Vi snakket om korken på flaska, tappingen, bismak av produktet og om priser og avgifter.

Jeg syns hele telefonsamtalen var – epic!

Klagen kan du laste ned som PDF her

Jeg skal opereres

Åreknuter er en sykdom som gjør at venene under beina utvider seg og danner tykke årer som slynger seg sammen under huden og danner små felt som et nøste av blodårer. Det var iallefall Wiki-forklaringen. For å si det på en enklere måte er åreknuter store sjenerende “årer” som i tillegg til å se stygt ut stenger for blodtilførselen slik at presset i beinet øker når man står lenge oppreist. Siden blodet står mye i ro i beinet siden blodveiene er “stengt” har jeg siden i fjor hatt store problemer med balansen, kløe og smerter i beinet spesielt i kulde om vinteren. Når jeg har stått oppreist lenge, gått langt eller syklet og/eller trent har jeg hatt store ubehag. Derfor har jeg lenge jobbet med å få fjerna åreknutene i venstrefoten min. Yey!

Slik er historien

1. Våren 2009 kontakter jeg lege for å få henvisning til operasjonen.
2. Noen uker etter får jeg time for kontroll hos Colosseumklinikken.
3. To dager før denne timen, får jeg telefon fra Colosseum der de kansellerer timen min med begrunnelse i at de har brukt opp den offentlige støtten for slike inngrep.
4. Ny time hos lege. Denne gang sender han henvisningen til SUS, et offentlig sykehus.
5. Sommeren 2009 får jeg svar fra SUS, der det står at de KANSKJE kan ta meg inn i desember 2012.
6. Ny time hos lege. Denne gang ber jeg han sende henvisningen til et sykehus med mindre ventelister.
7. Høsten 2009 får jeg innkallelse til Haugesund Sykehus for kontroll.
8. Legen på sykehuset i Haugesund sender meg til ultralyd hos Curato.
9. Det skjer en kommunikasjonsvik når Curato skal oversende bildene til legen, derfor måtte jeg ta noen telefoner frem og tilbake til Curato og sykehuset i Haugesund.
10. Vinteren 2010 har jeg telefontime med beskjed om at jeg skal opereres. Estimert ventetid 3-4 måneder.
11. For to uker siden fikk jeg innkallelse til dagskirurgisk avdeling på Stord.
12. 09. juni 2010 kl 09.03 starter operasjonen, kl 09.43 er jeg ferdig operert.

Dagen før dagen

For å være helt ærlig. Tenkte jeg “no big deal” til inngrepet. Det er sikkert noe enkelt som er gjort på 1-3-4. Et snitt her, et lite snitt der – trekk ut og lim igjen. Enkelt og greit. Men det viste seg fort å være mer omfattende enn det jeg trodde. Siden jeg kom fra Stavanger å skulle opereres tidlig på morgenen reiste jeg til Stord dagen før selve operasjonsdagen. Jeg fikk leie et utrolig primitivt rom i en blokk et lite stykke fra selve sykehuset for 300 kroner. Etter en natt der vandrer jeg glad og forventningsfull opp trappene i bygget til fylkessykehuset på Stord. Jeg gleder meg til å fjerne den dritten som er har plaget meg i så mange år. Det har heller ikke vært en enkel prosess å få til denne operasjonen.

Operasjonen

Etter å ha levert skjemaet der jeg har fylt ting som nærmeste pårørende og diverse egenerklæringer får jeg tildelt en seng. Ikke lenge etterpå får jeg en morgenkåpe en gjennomsiktig engangstruse og en grønn “kappe” jeg må ha på meg bak frem. Deretter kommer det ei eldre sykepleier bort med barberutstyr. Joda – ALT av hår skal bort. Hun begynner på beinet, men finner fort turen opp til ping-pong ballene mine. Hva gjør vi med tissefanten? Jo. den taper man til siden slik at den ikke skal henge og slenge i veien for legen og alle sykepleierne som tar seg av stellet mitt.

Alt går overraskende effektiv og fort. Jeg har knapt vært der en halvtime og sitter allerede i gjennomsiktig truse, nybarberte underliv og en følelse av å gå med bind (!). Deretter kommer legen bort og spør om jeg vil ha narkose eller lokalbedøvelse. Jeg velger den enkleste løsningen og ber om lett narkose.

Ti minutter senere blir jeg trillet inn til operasjonssalen som helt garantert kan virke skremmende for mange. Omgivelsene minner litt om laboratoriet til Frankenstein. Det blir satt opp en skillevegg mellom halsen og resten av kroppen min slik at de skumle bakteriene fra munnen min ikke skal treffe det sårbare beinet mitt. Det er fire sykepleiere som alle er i full aktivitet med å sette sprøyter, justere medisiner etter vekt, høyde og alder. Så var det jaggu ei som mente at jeg trengte litt mer barbering i skrittet. Litt ekstra tape måtte også til for å holde tissefanten i sjakk. Dette er IKKE tidspunktet til å få ereksjon på, det eneste jeg tenkte på var “ikke få ståkuk”.

Ei av sykepleierne finner en gul svamp og begynner å “male” hele beinet mitt gult. Dette skulle gjøre beinet mitt rent. Det var en rar, en VELDIG rar følelse. For å være helt ærlig føltes det som diare. Jeg mistet følelsen i beinet, samtidig som jeg fikk en varm og litt guffen ekkel følelse i beinet og da spesielt fra partiet bak i ræva. Det føltes akkurat som om jeg lå og dreit på meg selv.

Like etterpå var jeg borte vekk. En operasjon som normalt skulle ta 15 minutter ble til 40 minutter. Jeg våknet med INTENSE smerter i beinet. Det kjentes ut som en brennmanet holdt rundt hele beinet mitt og brant meg. Det første jeg spurte om var smertestillende; ASAP. Jeg fikk en sprøyte uten effekt – så en sprøyte til. Etter to timer ga smertene seg til et akseptabelt nivå.

På vei til toalettet åpner det ene såret seg og jeg lager en fin liten dam av blod inne på toalettet. Jeg får ny bandasje – og da går det plutselig opp for meg. At dette var faktisk litt mer omfattende enn det jeg trodde. Jeg registrerer ca seks ulike kutt i beinet på forskjellige steder. Jeg tror jeg har, tja, si 4 sting i gjennomsnitt pr kutt. 24 sting? I tillegg har jeg en fryktelig stram bandasje på meg for å unngå at beinet skal danne nye årer.

I tre dager skal jeg gå med denne bandasjen. Deretter seks uker dag og natt med elastisk og stram strømpe. Jeg har gått med det i knapt to døgn nå og er allerede drittlei. Jeg må ha beinet i høyleie som ofte som mulig og greier knapt å bøye kneet. Det gjør dessuten vondt når jeg sprer beina. Slik at jeg må ta museskritt hele tiden.

OK, OK – bare for å gjøre ting klinkende klart her. Dette er det man kaller en “kraftig” åreknute. Legen som opererte meg kom inn rett etter operasjonen og fortalte begeistrert over hvor kraftig Saphena Magna jeg hadde (se bilde) og hvor mye blodsøl det ble. Der og da tenkte jeg bare at det var godt jeg valgte narkose og ikke lokalbedøvelse. Hehe.

Operasjoner for åreknuter kan utføres på mange måter. Det kan strammes litt her og der. Små deler av vevene kan fjernes individuelt. Eller som i mitt tilfelle fjernes hele åren fra lysken og helt ned mot ankelen sammen med kanalene rundt åreknutene som du ser tydelig på bildet under.

Jeg trodde det skulle ta et par timer. Men det tok altså hele 28 timer før jeg fikk lov til å ta turen hjem til Stavanger igjen. Men nå er det gjort. Gleder meg til jeg får fjernet strømpa og kan begynne å leve normalt igjen. Hehe.

Hei hei, alle faste lesere.

Jeg tar turen nordover mot Bergen i morgen tidlig for å gjennomføre en operasjon i beinet. Blodgjennomstrømningen skal fikses og åreknuter skal fjernes. Derfor blir det ingen nye innlegg på noen dager.

Jupp! ENDELIG kan jeg si følgende: Jeg fikk jobben!

Helt siden jeg begynte å søke på jobber, stryke skjorter og gå på intervjuer har jeg irritert meg grønn over alle som spør om det samme:
Fikk du jobben? Nei? Hvorfor ikke? Hvordan gikk det? Når får du svar?

JEG GIR BESKJED FOR FAEN, når jeg har fått en jobb!!!

Og nå skal jeg gi beskjed. *host*

Jeg har fått meg jobb som nattevakt.

Sånn!

Ja, det er på tide med en opptur i livet mitt nå! Faen ta altså.

I dag tidlig ble jeg vekket av en telefon:
“Du har søkt jobb hos oss. Vi er i grunn klare for å gi deg jobb på dagen.”

Jeg svarte spontant:
“BRA – for jeg er drittlei av å ikke ha en dritt å gjøre.”

Et par timer etterpå sitter jeg å diskuterer den nye jobben på et kontor sammen med min (muligens) kommende sjef og hans syv år gammel jentunge som var med pappa på jobb på grunn av streik. Det er 97% sikkert at jeg får meg jobb som nattevakt innen psyk.

Jeg prøvde meg forresten på litt smisk under samtalen vi hadde. “For ei flott datter du har”. Men det fungerte ikke, han gjennomskuet smiskingen min.

Så da ser det ut som jeg får meg jobb. MEEEEEN… jeg har lært av tidligere erfaringer. At man aldri må ta seieren på forskudd. Så den offisielle uttalelsen min er at jeg KANSKJE har fått meg jobb, med STOR sannsynlig. Hehe.

Det måtte jo skje. I går skulle jeg lage noen ostesmørbrød. Fem minutter etter at jeg hadde spist følte jeg meg uggen i magen. En time etterpå var jeg bestevenn med klosettet. I et sekund kunne jeg skjelve og riste som bare det, i det neste var jeg glodvarm, deretter frøys jeg. Hele kroppen prikket, klødde og skrek “JEG VIL IKKE” mens den prøvde å kvitte seg med maten oralt.

I tre timer lå jeg nærmest over dassen og bare ventet på at NÅ må det vel være tomt? Men neida. Det var litt rester av paprika sammen med noe uidentifisert brun guffe som ennå ikke hadde funnet veien ut. Du skal slippe detaljene.

Dagen derpå i dag føler jeg meg litt bedre. Men våknet opp dehydrert, svimmel og uggen i magen. Jeg kunne kjenne magesyren i halsen ennå men etter et par glass vann ble det litt bedre. Men faderullan for noe drit dette var. Nå har magesmertene gitt seg. Men jeg klør som bare fillern over hele overkroppen, nakke, hode og armer. Merkelige symptomer syns jeg.

Jeg tenkte å finne et passende bilde for anledningen. Men etter å ha googlet “puke” skiftet jeg raskt mening. Derfor legger jeg ut et bilde av en blomst istedenfor. Det er jo også organisk på sett å vis – bare mye finere å se på.

Det mest irriterende var kanskje ikke selve matforgiftningen. Men kompisen min som også fikk to ostesmørbrød sa det bare “kilte litt i magen” etter at han hadde spist. Men så har han et immunforsvar som er 50 000 ganger sterkere enn mitt også da. Min følsomme mage er sær og vrang. Fysj.