Sist jeg skrev om el-sykkelprosjektet mitt hadde posten i Kina rotet bort pakken min. Etter å ha ringt verden rundt; fikk jeg en hyggelig fyr fra USA til kontakte en tekniker på Golden Motor på vegne av meg. Samme dag ble en ny pakke sendt, denne gang med TNT. En uke etterpå fikk jeg pakken.
Når jeg åpner pakken finner jeg selvfølgelig ingen bruksanvisning. Jeg finner en veiviser på nettsidene til Golden Motor men den hadde mange hull og var svært mangelfull. Så det ble mye prøving og feiling.
Etter drøyt seks timer med skruing, pressing, banning, pussing, stripsing og kabling, en liten kneskade samt to turer på G-Sport og Claser`n for å kjøpe verktøy og ymse jeg trengte; ble alt montert som det skulle. Sykkelen var MYE tyngre enn det jeg trodde den skulle bli. Jeg anslår at sykkelen veier ca 30 kg.
I dag hadde jeg en liten tur rundt Hundvåg her jeg bor. Alt fungerer tipp topp, selv om et par løse bolter på sykkelhjulet løsnet og må festes på nytt er den utrolig behagelig og enkel å kjøre med. Batteriet på 26V er nok i det svakeste laget, så jeg vurderer å bytte det ut til et på 48V om ikke alt for lenge. Det er så vidt den drar seg oppover de tunge bakkene rett utenfor døra mi.
En mer fyldigere updates med bilder, film, lenker og priser kommer senere.
Alt i alt er jeg fornøyd enn så lenge.
Her er et lite bilde halvveis i monteringsarbeidet
For tre uker siden bestilte jeg et elektrisk sykkelkitt med rammehjul, motor og batteri fra en fabrikk i Kina som heter Golden Motor. Jeg betalte litt over 5000 kroner for utstyret som tilsynelatende skulle ankomme Norge etter 5-10 dager.
Nå har EMS Express som er et postselskap i Kina, det vi kjenner som Posten greid å ROTE BORT pakken min. Dette mistenker jeg blir et lite eventyr i seg selv. Hvordan skal jeg få et selskap i Kina som knapt kan snakke engelsk til å spore opp en pakke som befinner seg en-eller-annen plass i Changzhou.
Dette har skjedd til nå
I nesten et år har jeg hatt våte drømmer om en selvgående racersykkel.
For tre uker siden bestilte jeg pakken med alt jeg trenger av deler.
For to uker siden ble denne pakken sendt med EMS Express.
Etter to uker uten å ha fått noe som helst. Ringte jeg til EMS i Kina.
Jeg har ikke fått svar på mail jeg har sendt til Golden Motor.
De svarer heller ikke på telefonen når jeg ringer.
Jeg tar derfor å ringer Golden Motor sitt kontor i Scottsdale, U.S. Når jeg presenterer meg som Kristoffer calling from Norway svares det: “WOW, thats a long call to make”. Etter å ha forsøkt så godt jeg kan å forklare meg på gebrokkent engelsk, får jeg vite at det er kun TO personer i Golden Motor Kina som ordner med internasjonale pakker. En tekniker som heter Tom og en resepsjonist som heter Sue. Han forklarer at Tom ofte er ute på foretningsreiser og ikke alltid er like lett å få tak i. Vi blir enige om at jeg skulle sende en mail til U.S. kontoret som han da skulle videresende til Tom direkte.
Han fortalte videre at det har skjedd en gang tidligere at EMS Express har rotet bort en pakke. Dette ble etterhvert en lang og tungvindt prosess som tok hele seks uker og som endte med at EMS betalt for et helt nytt sykkelkitt.
Nå har jeg altså sendt en mail til kontoret i Scottsdale USA, som skal videresendes Tom i Jiangsu, Kina.
Heldigvis brukte jeg PayPal som gir meg kjøpsforsikring hvis noe skulle gå galt. Men PayPal har faktisk sperret kontoen min av ukjente grunner. *facepalm*
Endelig får jeg god bruk for engelsk kurset jeg tok tidligere i år.
Helt siden jeg var liten pubertetsnisse har jeg hatet sykkelslanger, dekk og ventiler. Jeg er en mester i å punktere eller ødelegge deler på sykkelen. Slik at alt går til helvete. Noe det ofte gjør.
Min far gadd aldri hjelpe meg med å skifte slange på sykkelen. Så det gjorde vondt verre når jeg skulle forsøke å “mekke” en punktering eller feil på sykkelen. Som regel ente det opp med at jeg ødela mer enn jeg fikset. Det er kanskje derfor jeg blir så frustrert når jeg for andre gang på under en måned punkterer eller mishandler en ventil med feil pumpe.
Min relativt nye Scott-sykkel fra Stavanger Sykkelzentrum er utstyrt med noen hypermoderne og utrolig teite ventiler som både krevde spesialpumpe og en vinkelrett pumpebevegelse for å ikke skade ventilen; noe jeg selvfølgelig gjorde støtt og stadig.
På vei til jobb en dag spratt ventilen opp slangen ble tømt for luft på under tre sekunder. Jeg var forbanna – leverte inn hele sykkelen til G-Sport på Hundvåg med klar beskjed:
Gi meg noen skikkelige ventiler for faaaaen!
Jeg kunne selvfølgelig gjort det selv (jeg KAN skifte slange nå, tro det eller ei) men den teite hjulrammen passet selvfølgelig ikke de gode gamle ventilene. Slik at man måtte gå hardt til verks ved å borre et større hull i hjulrammen. Arg – sånt noe gidder jeg ikke. Smart forretningsidè JA – men jævla idiotisk – JAAA!
G-sport skulle ha hele 503 kroner for jobben inkludert to nye slanger med det de selv omtalte som “de gode gamle ventilene.”
Da jeg kommer hjem glad og fornøyd. Stopper ikke furstrasjonen der. Ingen av sykkelpumpene jeg hadde passet denne ventilen heller. Altså; to helt ordinære og gammeldagse press-og-pump-luft-inn-i-slangen -ventiler. Men neida. Jeg trengte vist en annen pumpe der også.
Hvor mange forskjellige pumper og ventiler finnes det egentlig? Er det så vanskelig å lage EN standard som en vanlig syklist kan forholde seg til?
Ikke nok med det.
For litt over en uke siden når jeg skulle hjem fra jobb hadde noen apekatter skrudd av boltene til bakhjulet mitt. Slik at hele hjulet trillet av sykkelramma når jeg skulle sykle hjemover. Irriterende når jeg har jobbet 10 timers nattevakt og bare vil hjem å sove.
Fnisete fjortisjenter som vanker i gjenger <- irriterende.
Nå har det seg slik at jeg arbeider natt derfor tar jeg bussen samtidig som alle mindreårige som skal på fest. Mens jeg har en ryggsekk med lesestoff, laptop, nistepakke og noe flytende alkoholfritt. Lukter bussen som et parfymeri ult av fnisete fjortisgjenger bestående av oversminkete 13`åringer med miniskjørt og sokker i bhen og kvisete, småbola guttevalper med pikksveis og bleika hår.
Tilstanden kalles fjortis og er kanskje noe av det verste du kan kalle en…. fjortis. Utenom bitch, hore, trap og slike flotte skjellsord. Tillstanden kjennetegnes gjerne ved at ungen er for stor til å bli kalt en unge (ifølge ungen selv) – men samtidig for liten til å gjøre alle de kjekke “voksentingene”. Hallo; jeg er jo moden for alderen. Eg gjørr ka eg vil lizzom.
Jepp. Det er nemlig det dem gjør. De flokker seg i gjenger, hermer etter de som kan kjøpe øl og sprit uten å gi en blowjob til en eller annen pervers halv-pedofil fyr fra videregående som henger utenfor barneskolene og vifter med røyk og cider på boks. Men må de på død og liv overdrive så jævli? MODERAT sminkebruk? Er det et fremmedord? MODERAT bruk?
På vei til jobben i dag var det en slik gjeng bestående av 8-10 jenter og 2-3 overlykkelige guttevalper som var superkule når de vanket med de tøffe jentene sine som var kledd som noen nigarianske horer. Oh yeah. Jeg bestemte meg for å notere ned et minutts samtaledialog på mobiltelefonen min. Overraskende nok var det påfallende likheter med denne gjengen, og barnehagen i nabolaget når de skal på tur.
Forestill deg en vuvuzelas-lignende konstant bakgrunnslyd av fnisete, høytlytt og overdrevet latter med et mentalt placboaktig promillepreg.
PS: Jeg prøver å skrive Stavanger-dialekt for å gjøre det mer realistisk. Hehe.
Neeei. Sett deg herr.
Ikkje sutt på den, fy faen ass.
Bussen kosta 13 kroner, gærvla flakse at eg hadde akkurat nok asså.
Du skylle meg en 20 kroning, kan eg få en tyggis av deg?
NEEEI, IKKE TA PÅ MEG.
Snu deg, gå vekk. Eg vil ikkje sitta med deg.
Når er vi fremme?
Kor du e? Eg vett`kje eg når eg e fremme….
Kor e Martin? MAAARTIN?
Grævla løje ass… Hehehehe. Ja, faen.
Se på han… HAHA, så løje.
Kor e busskortet mitt?
Nei, eg sa du ikkje skulle ta på meg.
Nei mamma, nei – eg e hos pappa.
På grunn at mitt midlertidige handikapp i beinet. Kan jeg ikke stå lenge oppreist omgangen og bør helst ha foten i høyt. Derfor har jeg blitt tvunget til å gå over til ferdigmat som fjordland, frossenpizza, ferdig fryste middagsretter og diverse innbakte produkter som kun trenger oppvarming.
Jeg er drittlei allerede. Jeg vil ha kjøttkaker som SMAKER kjøttkaker, jeg vil ha pizza som smaker litt mer en overforbruket av krydderet som er i alle ferdigproduktene. Selv ikke osten smaker som ost. Den har samme konsistens som ost, ser ut som ost. Derfor lurer den hjernen din til å tro at er det er ost, smaker som ost og at du spiser ost. I virkeligheten er det bare plastikk. (Kilde)
Du kan gjøre en blindtest selv. Finn en random person, plukk av f.eks. skinkestykkene på en pizza, kjøttbollene i en ferdigrett eller et lite pizzastykke kun med ost på. Få personen til å smake seg frem til hva slags råvare det er. Mest sannsynlig vil vedkommende ikke greie denne testen. Fordi det er EKSTREMT stor forskjell på EKTE råvarer brukt i EKTE mat. Og den fabrikerte ferdigdritten de fleste er storforbrukere av.
Jeg syns direkte synd på de som er hjernevasket til å ikke “kjenne” forskjell fra ekte råvarer til en rar blanding krydder, konserveringsmidler, aroma og “jukseting” som ost laget av plastikk. Du kan selv sjekke hva som er plastikkost og vanlig ost i butikken. De har nemlig ikke lov til å kalle “ost” for ost – hvis de selger plastikk-ost. Derfor har de byttet ut navnet med f.eks. pizzatopping, familiepakke eller bare topping. Det står faktisk ikke ost en eneste plass på hele “osten”. Ikke på ingrediensene og heller ikke på produktnavnet. Jaja.
Gleder meg til å lage mat igjen. Med skikkelige råvarer – som smaker ekte. Det verste er at jeg også har begynt å bli litt sløvere og trøttere i det siste. Jeg må drikke mer og er generelt mer slapp. Det kan ha med operasjonen å gjøre. Men helt klart med kostholdet også. Ikke bra. Ferdigmat – for noe dritt.. !
Jeg tar turen nordover mot Bergen i morgen tidlig for å gjennomføre en operasjon i beinet. Blodgjennomstrømningen skal fikses og åreknuter skal fjernes. Derfor blir det ingen nye innlegg på noen dager.
Jupp! ENDELIG kan jeg si følgende: Jeg fikk jobben!
Helt siden jeg begynte å søke på jobber, stryke skjorter og gå på intervjuer har jeg irritert meg grønn over alle som spør om det samme:
Fikk du jobben? Nei? Hvorfor ikke? Hvordan gikk det? Når får du svar?
JEG GIR BESKJED FOR FAEN, når jeg har fått en jobb!!!
Ja, det er på tide med en opptur i livet mitt nå! Faen ta altså.
I dag tidlig ble jeg vekket av en telefon: “Du har søkt jobb hos oss. Vi er i grunn klare for å gi deg jobb på dagen.”
Jeg svarte spontant:
“BRA – for jeg er drittlei av å ikke ha en dritt å gjøre.”
Et par timer etterpå sitter jeg å diskuterer den nye jobben på et kontor sammen med min (muligens) kommende sjef og hans syv år gammel jentunge som var med pappa på jobb på grunn av streik. Det er 97% sikkert at jeg får meg jobb som nattevakt innen psyk.
Jeg prøvde meg forresten på litt smisk under samtalen vi hadde. “For ei flott datter du har”. Men det fungerte ikke, han gjennomskuet smiskingen min.
Så da ser det ut som jeg får meg jobb. MEEEEEN… jeg har lært av tidligere erfaringer. At man aldri må ta seieren på forskudd. Så den offisielle uttalelsen min er at jeg KANSKJE har fått meg jobb, med STOR sannsynlig. Hehe.
Det måtte jo skje. I går skulle jeg lage noen ostesmørbrød. Fem minutter etter at jeg hadde spist følte jeg meg uggen i magen. En time etterpå var jeg bestevenn med klosettet. I et sekund kunne jeg skjelve og riste som bare det, i det neste var jeg glodvarm, deretter frøys jeg. Hele kroppen prikket, klødde og skrek “JEG VIL IKKE” mens den prøvde å kvitte seg med maten oralt.
I tre timer lå jeg nærmest over dassen og bare ventet på at NÅ må det vel være tomt? Men neida. Det var litt rester av paprika sammen med noe uidentifisert brun guffe som ennå ikke hadde funnet veien ut. Du skal slippe detaljene.
Dagen derpå i dag føler jeg meg litt bedre. Men våknet opp dehydrert, svimmel og uggen i magen. Jeg kunne kjenne magesyren i halsen ennå men etter et par glass vann ble det litt bedre. Men faderullan for noe drit dette var. Nå har magesmertene gitt seg. Men jeg klør som bare fillern over hele overkroppen, nakke, hode og armer. Merkelige symptomer syns jeg.
Jeg tenkte å finne et passende bilde for anledningen. Men etter å ha googlet “puke” skiftet jeg raskt mening. Derfor legger jeg ut et bilde av en blomst istedenfor. Det er jo også organisk på sett å vis – bare mye finere å se på.
Det mest irriterende var kanskje ikke selve matforgiftningen. Men kompisen min som også fikk to ostesmørbrød sa det bare “kilte litt i magen” etter at han hadde spist. Men så har han et immunforsvar som er 50 000 ganger sterkere enn mitt også da. Min følsomme mage er sær og vrang. Fysj.
Det er sol, det er varmt og jeg har lyst på øl. Derfor setter jeg meg bestemt på sykkelen og triller nedover butikken mens resten av det norske folk enten jobber, streiker eller gjør andre fornuftige eller mindre fornuftige ting. Jeg altså ikke en dritt å gjøre som vanlig. Derfor kan jeg tillatte meg selv å sykle ned til Rema5000 for å kjøpe pils kl 10 en mandag formiddag.
Da jeg trillet på sykkelen ned bakkene på Hundvåg må jeg innrømme at jeg ble litt misunnelig på de som er i jobb. Han feite ringenes-fyren som stabler brus på paller. Blomsterbudet som kjører en leveranse med noen av styggeste blomsterbukettene jeg har sett. Alle håndtverkerne som kjører bestemt frem og tilbake med varebilene sine – helst med tilhengerfeste og masse utstyr bakpå og kaffeavtalen fra Shell på dashbordet i bilen.
Men nok om det. Hva skjer når jeg kommer til kassa og skal betale for mine gylde dråper malt, humle, vann og gjær? Jo – jeg blir spurt etter legitimasjon? Som den Porsgrunns-gutten jeg er, måtte jeg skrive det slik: “Harru legg eller?” Slik man sier det i Grenland. Jeg ble litt satt ut og begynte å le litt for meg selv. Jeg har omtrent aldri blitt spurt etter “legg” før. Kanskje 2-3 ganger, totalt. Etter at jeg fylte 18. Men nå som jeg nærmer meg 25? Ikke kom her å si at jeg ser ut som en 17 åring? Jaja.
Som du skjønner er ikke høydepunktene mine så all verdens store i min ensomme tilværelse som arbeidsledig og storforbruker av velferdsytelser.
I flere år spammet jeg forum og nettsider med alt mulig crap. Få deg en blogg!! Sa folk. Neeh… blogg er bare noe forbanna tull svarte jeg. Noe jeg forsåvidt ennå mener. Men til slutt lot jeg meg overtale til å starte min egen lille blogg. Jeg registrerte domene og satte opp en host og var i gang. Til å begynne med var det kun de jeg kjente på forums, msn og ellers på irc og Internett samt venner irl og venners venner som fulgte med på hva jeg skrev. Det første halve året har jeg hatt 10-20 faste lesere. Det var nok til å gi meg motivasjon til å fortsette å skrive. Takk takk, Erik, Nore, Anita, Gunn-Hanne, Ida, Sjur, Daniel og selvfølgelig mamma <3 for å nevne noen.
Etter å ha spammet diskusjonpanelet på Dagbladet 2-3 ganger dukket det opp et dusin nye faste lesere. Ikke alle var like fornøyde med hva jeg skrev. Like gøy å få kommentarer som “føkk deg” og lignende. Men who gives a shit? Hehe. Nå har jeg drøyt 30-40 faste lesere hver dag. Takk for at dere gidder.
Nå er det på tide å bli litt mer ambisiøs syns jeg. Etter å ha gjort litt research på bloggfronten er det mye crap, mye facepalm og ekstremt mye svada og lapskaus ute på bloggfronten. Med fare for å virke litt kjepphøy – men det driter jeg i – så har jeg da KVALITET å by på. Hæ, hæ, hæ? Hehe. Planen er å profilere siden min bedre. Få flere besøkende rett å slett.
På tide med litt målsetning med andre ord
Nå har jeg holdt det gående i åtte måneder, jeg føler jeg har fått en fin “flyt” på det jeg gjør. Jeg har gått fra alpha til beta modus og er nå – endelig – en fullverdig og respektabel 0,1 versjon som er verd å skryte om. Høhø. Her i Norge skal man alltid være så forbanna ydmyk, jordnær og omgjengelig – man skal iallefall ikke trå frem i mengden å tro man er noe. Men jeg gidder ikke følge denne teite norske janteloven. Har man gjort noe man er stolt over. Ja, da skal man jaggu få lov til å si at man er stolt over det også!
Jeg ønsker en større lesergruppe. For å oppnå det må jeg markedsføre bloggen min mer. Dette har jeg tenkt å gjøre ved å lese andre sine blogger, kommentere og legge igjen “spor”. Jeg vurdert i tillegg å lansere en liten konkurranse i håp om at det skal trekke flere lesere. Har du som leser dette andre idèer? Da rr det bare å fyre løs i kommentarfeltet.
Jeg skal behandle alle mine faste, trofaste lesere så herskapelig som jeg kan. Det er tross alt DU som leser, som har mulighet til å hjelpe meg ved å poste det jeg skriver på Facebook profilen din, eller spre den gjennom venner og kjente på sosiale medier og lignende. Ingenting er bedre enn en personlig anbefaling fra noen man kjenner. Den såkalte “munn til munn” metoden. Det er verdens beste markedsføring.
I tillegg må jeg formulere meg litt mer fengende. Gjerne skrive om saker som er i vinden. Nei – ingen motetips eller reality-kjendis-sex-nyheter. Men hverdagslige greier som er av interesse for almenheten og som jeg i tillegg syns er interessant.
Har du andre forslag. Både på forbedringer til innhold, profilering og markedsføring, layout og design, funksjonalitet eller lignende. Fyr løs!
For et døllete ordtak. I følge wikipedia kommer dette av at man pleier å strekke kroppen og gjespe når man står opp. Altså, er munnen sola (wtf?) noe som skal gi positiv energi og flyt. Yeah right.
Er det noe jeg hater er det å stå opp om morgenen. Nå skal du høre hvordan Kristoffer (meg altså) sto opp – i dag, lørdag den 29. mai kl 09.54.
Det begynte med at jeg vrir meg i hele kroppen. Jeg er nemlig litt halvslakk – men ikke syk som i “syk-syk”. Huden er øm, prikkete og følsom, jeg har vondt i magen og føler meg generelt som et vandrende bedervet kjøttstykke som har gått ut på dato.
Så; ca kl 8.00 hører jeg noen fryktelig intense skrapelyder. Husverten er i gang med å legge skifer rundt hele fasaden på huset. Selvfølgelig må han stå AKKURAT der jeg har senga mi tidlig en lørdags morgen.
Jeg har ikke noe valg. Jeg vandrer trøtt og i halvkoma inn på badet for å pusse bort det stygge belegget jeg alltid får på tennene. Jeg greier ikke å sove med vinduet åpent – så derfor blir det både tett og dårlig luft. Noe jeg merker på både ånde og tenner. Hva skjer på dassen? Jo, jeg greier å MISTE dassrullen OPPI dassen! FANTASTISK. Dette er en bra start på dagen.
Det bederva vandrende kjøttstykket fortsetter sin tur til O store Kjøleskap. Der finner jeg ut at romkameraten min ikke lukte igjen døra til fryseren ordentlig. Når han skulle putte inn en grandiosa han hadde kjøpt dagen før. Ergo, alle min varer var på god vei til fullstendig tining og gulvet var en liten dam med vann og små isrester. Yay!
Jeg har nå sett begge semifinalene til Eurovision og har kun en ting å si:
- Må MPG være så jævla homofilt?
Altså, en ting er musikken. En annen ting er kostymene – ja, det heter faktisk kostyme istedenfor antrekk i MPG. Menn i sløvunderbukser og overkropper smurt inn med brunkrem, glitter og gull. Hele sirkuset minner mye om Oslo Gay Parade. Er det ikke musikken som er viktigst? Eller er det skyhøy homofaktor? Disse såkalte PR-kåte MPG-ekspertene som overdimensjonerer avisoppslagene i dagene før og etter Eurovision er jo til spy av. Jeg blir direkte kvalm.
Min favoritt i år er Lena Meyer-Landrut som representerer Tyskland.
Kjepphøye Norge fremstiller seg selv som et “gullhåp” som vanlig (!) med min tidligere Heistad-nabo fra Porsgrunn, Didrik tviler jeg på når toppen. Det går som regel ikke bra når Norge stiller opp med ballade. Jeg syns det er synd på Sverige som ikke nådde finalen. Kjenner jeg de Norske tabloidavisene rett er det vel ikke lenge før vi får overskrifter som: “HA HA SVERIGE, VI ER BEST!”
Uff og huff. Den svenska flickan var söt nu tycker jag.
Jeg tipper en 12 plass for Norge. Tror ikke Tyskland gjør det noe bedre med sin catchy låt. Kanskje det er jenta jeg falt for? Selve låta er jo like kul som irriterende i grunn. Hehe.
Sjekk selv
Den lokale Coop sjappa skal stenge. Derfor har de 30% på det meste av sortimentet. Dere som kjenner meg vet at jeg ikke går glipp av et godt tilbud. Derfor forsynte jeg meg kraftig av ostedisken. En hel kurv full av ost til rundt 700 kroner. Jeg regnet med å betale i underkant av 500 kroner når jeg kom til kassa. Men hva skjer der?
Jo, der sitter det en sløv, kvisete 16 åring som tydeligvis ikke forstår seg på hoderegning. Han tilkaller hjelp fra “gulvet” og der kommer ei ung frøken som heller ikke forsto hvordan man skulle regne på dette. Ikke var jeg særlig hjelpsom heller. Dette var jo underholdene. Hihi.
“Jeg bare trekker fra litt.” Sa han bak kassa.
“Ok, greit det.” Svarte jeg med et lurt smil.
Han trakk fra det ene og det andre, helt til det sto igjen 234,50 kr,-
“Ja, NÅ må det vel være minst 30%.” Svarte han.
“Joda, det tror jeg nok.” Sa jeg og betalte med glede.
Jeg liker ikke ordet “kjendis” – sånn er det bare.
Attentio`whorete mennesker og journalister som lager en stor sak av små bagateller som jeg gir totalt bæng i. Silikonpupper, forhold og sex, pengeforbruk og skandaler. Skilsmisser og giftemål. Utroskap, sære vaner og kommersiell drittmusikk profilert av “glamourmodeller” som har flyttet hjernemassen over til puppa sine.
Ja, holdt på å glemme alle “realitykjendisene” …. *spy*
